Dårlig samvittighet når du setter grenser? Her er hvorfor

Når du sier nei – og noe i deg protesterer

Får du dårlig samvittighet når du sier nei?
Når du ikke svarer med én gang.
Når du sier at du ikke har kapasitet – selv om du egentlig er helt tom.
Når du velger hvile fremfor å være tilgjengelig.
Når du ikke stiller opp slik du pleier.
Når du setter en tydelig grense uten å forklare deg i det uendelige.
Selv når du er sliten.
Selv når det egentlig er rimelig.
Selv når du vet at du trenger det.

Du setter en grense.
Og så kommer det.

Den indre uroen.
Tankene som begynner å forklare deg hvorfor du burde sagt ja.
Følelsen av å være egoistisk.

Hvis du kjenner deg igjen i dette, er du ikke alene.

Mange som sliter med dårlig samvittighet hele tiden, har også en tendens til å være det man kaller en people pleaser.
Men dette handler sjelden om personlighet.

Det handler sjelden om rett og galt

De fleste tror dårlig samvittighet betyr at man har gjort noe galt.

Men ofte handler det ikke om moral.
Det handler om trygghet.

Mange av oss lærte tidlig at det var tryggest å:

– være flink
– være snill
– ikke lage noe “styr”
– tilpasse oss

Når du da begynner å sette grenser i voksen alder, opplever kroppen det som utrygt.

Ikke fordi det er farlig nå.
Men fordi det en gang var det.

Kroppen vil heller være trygg enn fri

Underbevisstheten bryr seg ikke først og fremst om at du har det bra.
Den bryr seg om at du er trygg.

Hvis den en gang lærte at kjærlighet, aksept eller tilhørighet var knyttet til at du var “snill og enkel”, vil den reagere når du endrer strategi.

Den sender dårlig samvittighet som et signal.

Ikke for å straffe deg.
Men for å beskytte deg.

Når det utfordrer hvem du tror du er

Hvis identiteten din har vært:

“Jeg er den som alltid stiller opp.”
“Jeg er den som tar ansvar.”
“Jeg er den sterke.”

Da kan det å si nei oppleves som et brudd med den du har vært.

Og det skaper indre konflikt.

Ikke fordi du gjør noe galt.
Men fordi du beveger deg utenfor det som har vært kjent.

Hva ville skjedd hvis du ikke fikk dårlig samvittighet?

Hva ville skjedd hvis du sluttet å få dårlig samvittighet?

Ville du:

– Satt tydeligere grenser?
– Tatt mer plass?
– Prioritert deg selv?

Og hva er det mest utrygge med det?

Dårlig samvittighet er ofte en strategi.
En strategi som en gang hjalp deg å bevare tilknytning.

Derfor holder det ikke alltid å “jobbe med selvtillit”

Du kan lese om grenser.
Du kan øve på å si nei.
Du kan forstå hvorfor det er viktig.

Men hvis den underliggende overbevisningen fortsatt er:

“Jeg må tilpasse meg for å være verdifull”

… vil dårlig samvittighet komme tilbake.

Det betyr at noe i deg fortsatt prøver å beskytte en gammel versjon av deg.

Når vi jobber der det en gang ble til

Det er ikke alltid vi har bevisste svar.

Men ofte ligger årsaken i gamle mønstre.
I erfaringer som formet hvordan du lærte å være i verden.

Når vi jobber dypere – med regulering, bevissthet og det som ligger under reaksjonen – kan kroppen gradvis forstå at det er trygt å sette grenser.

Og da skjer det noe viktig:

Du kan si nei.
Og kjenne ro.

Du er ikke egoistisk

Du er ikke vanskelig.
Du er ikke for mye.

Du har bare lært en gang
at trygghet kom gjennom tilpasning.

Det trenger ikke være sant lenger.

Hvis du kjenner at dårlig samvittighet styrer mange av valgene dine, kan det være godt å utforske hvor det egentlig kommer fra.

Ikke for å bli hardere.
Men for å bli friere.

Jeg jobber 1:1 med mennesker som ønsker å forstå og endre det som ligger under overflaten – rolig og i deres tempo.