Hvorfor er jeg så hard mot meg selv – og hvordan det påvirker selvfølelsen

 Kanskje legger du deg om kvelden og går gjennom dagen en gang til.

Kanskje tenker du mer på det ene du gjorde feil enn alt det som faktisk gikk bra.

Kanskje sier noen noe hyggelig til deg, men det er kritikken du husker.

Ofte fordi oppmerksomheten din har blitt trent til å lete etter det som mangler.

Mange som er harde mot seg selv lever med en form for selvkritikk som går automatisk. De tror det bare er personligheten deres. At de er slik, litt for selvkritiske, litt for opptatt av hva andre tenker.

Men det er et mønster. Og mønstre har en start.

Et sted langs veien lærte du at det var lurt å følge med på deg selv. Kanskje fikk du ros når du var flink, og stillhet når du ikke var det. Kanskje lærte du at det var tryggere å ligge lavt, å ikke ta for mye plass, å justere deg etter hva som passet for andre.

Den kritiske stemmen ble nyttig. Den holdt deg oppdatert. Den passet på at du ikke tråkket feil.

Den begynte som beskyttelse.

Og etter hvert, begynner det å kjennes som sannhet.

Når den stemmen har snakket lenge nok slutter du å legge merke til at det er en stemme. Det bare er slik du tenker. Slik du er.

Og det setter seg i selvfølelsen din over tid. Du trekker deg litt tilbake i rommet uten å tenke over det. Du unnskylder deg for ting som ikke er din feil. Du gjør deg litt mindre enn du egentlig er, bare for å være på den sikre siden.

Du er sliten på en måte du ikke helt klarer å forklare.

Å bestemme seg for å tenke mer positivt hjelper sjelden.

Den kritiske stemmen er ikke en bevisst tanke du velger. Den er et ubevisst mønster, innlært så tidlig og gjentatt så mange ganger at den sitter i kroppen og hjernen din. Den former hva du legger merke til, hva du tror om deg selv, hva du sier til deg selv uten å tenke over det.

Når du prøver å tenke deg ut av det, møter du bare neste lag av det samme mønsteret.

Kanskje handler det ikke om å bli flinkere til å tenke positivt.

Kanskje handler det om å forstå hvorfor du ble så hard mot deg selv i utgangspunktet.

For når du forstår det, blir det lettere å møte deg selv på en annen måte.

Mange oppdager at de har prøvd å løse dette med viljestyrke i årevis. Men den kritiske stemmen ble ikke skapt av logikk. Den ble til gjennom følelser, erfaringer, gjentakelser og det du lærte om deg selv underveis.

Derfor er det heller ikke alltid nok å vite hva du burde tenke.

Noen ganger trenger vi å forstå det som ligger under reaksjonene våre. Der mønstrene ble til. Der de fortsatt påvirker hvordan vi ser på oss selv.

Og når det begynner å løsne bruker du mindre energi på å kjempe mot deg selv. Du stoler mer på deg selv. Og selvfølelsen får litt mer plass.

Hvis dette er noe du kjenner deg igjen i, kan det være godt å utforske hvor det egentlig kommer fra. I 1:1 jobber vi ikke bare med tankene på overflaten, men med det som ligger under dem.  Rolig, trygt og i ditt tempo.

Les mer om hvordan jeg jobber her.