Når musikk endrer alt – og hvorfor det betyr mer enn du tro

Noen ganger kjenner jeg det med én gang.
En sang kommer på – og hele kroppen min forandrer seg.
Det er som om pusten blir roligere, tankene stillere, eller hjertet litt lettere.

Andre ganger er det motsatt.
En tung melodi, en tekst med sorg i hvert ord – og jeg merker at humøret mitt dras med ned.
Som om musikken setter tonen ikke bare for ørene, men for hele meg.

Musikk er ikke bare underholdning. Det er et verktøy.

Et kraftfullt verktøy.
Forskning viser at musikk kan endre tilstanden vår på få sekunder. Den påvirker hjernen, kroppen og hele nervesystemet vårt. Faktisk har studier vist at musikk øker dopamin (lykkehormonet), reduserer kortisol (stresshormonet), og kan til og med aktivere de samme områdene i hjernen som når vi opplever kjærlighet eller nytelse (Chanda & Levitin, 2013).

Hjernen vår responderer på rytmer og frekvenser. Den begynner faktisk å synkronisere seg med det vi hører – et fenomen som kalles entrainment (Thaut, 2005). Det er derfor vi ofte kjenner at pulsen vår roer seg når vi hører på rolig musikk, eller at vi blir mer skjerpet og våken av raskere rytmer.

Musikk er vibrasjon – og vi er laget av vibrasjon.

Hele kroppen vår – fra cellene til nervesystemet – vibrerer i takt med det vi tar inn.
Derfor er det ikke så rart at lyd kan bevege oss så dypt.
Vi lytter ikke bare med ørene. Vi kjenner med hele oss.

Særlig interessant er det hvordan visse frekvenser ser ut til å ha en helt spesiell virkning på oss. For eksempel 432 Hz og 528 Hz – som mange mener kan støtte kroppens naturlige evne til balanse og indre ro. Det finnes små studier som antyder at musikk i 432 Hz oppleves som mer behagelig enn vanlig 440 Hz (Joseph, 2016), og at 528 Hz kan gi positive utslag på både stress og hjerterytme.

Jeg bruker disse frekvensene ofte i hypnose – fordi jeg merker at de gjør det lettere å slappe av, åpne hjertet og gi slipp. 

Vi blir det vi lytter til.

Det høres kanskje dramatisk ut, men det er sant.
Underbevisstheten vår lytter til alt. Den skiller ikke mellom dikt og virkelighet. Den tror på det den hører. Hver gang vi lytter til musikk med tekster som handler om å ikke være god nok, å miste seg selv, å aldri få det til – så tar underbevisstheten det inn som en slags "sannhet".

Men det motsatte er også sant.
Vi kan bruke musikk til å minne oss på hvem vi er.
Til å styrke oss, trøste oss, løfte oss.

Jeg bruker musikk som et bevisst verktøy.

Når jeg er sliten og stresset, setter jeg på lavfrekvent, instrumental musikk uten tekst – og lar kroppen roe seg. Når jeg trenger pågangsmot eller fokus, velger jeg sanger som bygger meg opp. Og når jeg jobber med klienter, velger jeg alltid musikk med omhu. Fordi jeg vet at det ikke bare er bakgrunnsstøy – det er en del av det som åpner døren innover.

Musikk kan være en snarvei.
Til kroppen. Til følelsene dine. Til et sted inni deg som vet.

Neste gang du setter på en sang – stopp opp litt.
Kjenn etter. Hva gjør den med deg?
Hva forteller den deg, uten at du nødvendigvis legger merke til det?

Du fortjener å høre på noe som bygger deg opp.
Som snakker til hjertet ditt.
Som minner deg på at du er trygg, verdifull og hjemme i deg selv.

 Referanser:

• Chanda, M. L., & Levitin, D. J. (2013). The neurochemistry of music. Trends in Cognitive Sciences, 17(4), 179–193.

• Joseph, S. (2016). Music tuned to 440 Hz versus 432 Hz and the health effects: A pilot study.

• Thaut, M. H. (2005). Rhythm, Music, and the Brain: Scientific Foundations and Clinical Applications. Routledge.