Hvorfor har jeg så mye tankekjør – selv når alt egentlig er bra?
Hvorfor har jeg så mye tankekjør – selv når alt egentlig er bra?
Har du mye tankekjør, selv når livet egentlig ser bra ut?
Kanskje du har jobb. Familie. Hverdag som fungerer.
Men når du legger deg om kvelden, stopper ikke hodet.
Du analyserer samtaler.
Tenker på hva du burde sagt.
Planlegger morgendagen.
Kjenner på uro uten helt å vite hvorfor.
Kroppen er sliten.
Men tankene går.
Hvis du kjenner deg igjen, er du ikke alene.
Tankekjør handler sjelden om for mye å gjøre
Mange tror at tankekjør betyr at man har for mye ansvar.
Noen ganger stemmer det.
Men ofte handler det om noe annet.
Tankekjør er et tegn på at kroppen din har lært å være i beredskap.
At det en gang var viktig å være på vakt.
Tenke fremover. Forutse. Justere deg.
Kanskje lærte du tidlig at det var tryggest å være flink.
Forutse behov. Ikke gjøre feil. Ikke ta for mye plass.
Da blir tankene et slags kontrollsystem.
De prøver ikke å plage deg.
De prøver å beskytte deg.
Derfor hjelper det ikke å “bare skjerpe seg”
Du kan prøve å:
– Tenke positivt
– Meditere mer
– Distrahere deg
– Si til deg selv at du må roe deg ned
Men hvis tankekjøret sitter dypere, vil det komme tilbake.
For det handler ikke bare om tanker.
Det handler om mønstre.
Om det kroppen din en gang lærte var nødvendig.
Når alt egentlig er bra – men det ikke kjennes sånn
Noe av det mest frustrerende er dette:
“Jeg har jo ingenting å klage på.”
Og likevel er det uro.
Det betyr ikke at du er utakknemlig.
Det betyr at det finnes lag under det bevisste.
Ofte ligger det gamle indre sannheter der:
– Jeg må prestere for å være verdifull
– Jeg kan ikke slappe helt av
– Jeg må ha kontroll
Disse setningene er sjelden bevisste.
Men de styrer likevel.
Hva kan faktisk hjelpe?
Først: Regulere kroppen.
For det er vanskelig å tenke klart når du har uro i kroppen.
Så: Bli nysgjerrig på mønstrene.
Ikke dømme dem. Ikke fikse deg.
Men forstå hvor de ble til.
Når du ser sammenhengen –
kan noe løsne.
Og når kroppen forstår at den ikke trenger å være på vakt lenger,
blir tankene roligere av seg selv.
Ikke fordi du tvinger dem.
Men fordi det ikke lenger er nødvendig.
Du trenger ikke stå alene i det
Noen ganger holder det å bli bevisst.
Andre ganger sitter tankekjøret dypere – i gamle mønstre kroppen fortsatt prøver å beskytte deg med.
Hvis du kjenner at dette er noe du har båret lenge,
kan det være godt å utforske det sammen med noen.
I 1:1 jobber vi rolig og strukturert med det som ligger under overflaten – der tankekjøret en gang ble til.
Alt skjer i ditt tempo.
Med trygghet.
Uten press.
Du er ikke feil.
Du har bare lært noe en gang
som ikke lenger er nødvendig.
